Der Ewige Jude (tysk for «Den evige jøde») er en pseudodokumentarisk, antisemittisk og nazistisk propagandafilm produsert i det nasjonalsosialistiske Tyskland med støtte av propagandaminister Joseph Goebbels i 1940. Filmen ble regissert av Fritz Hippler (1909–2002) etter en idé av juristen og propagandamakeren Eberhard Taubert (1907–1976). Den hatefulle og konspiratoriske propagandafilmen handler særlig om «verdensjødedommen» (das Weltjudentum), og skildrer jødene som «et folk av parasitter» som «forgifter det tyske blod», og til sist Hitler som lover å redde Tyskland og «den ariske rasen».
Gjennom dokumentaropptak, plansjer og kart blir jødene blant annet sammenliknet med rotter som sprer seg i kloakken, og «avslørt» som aktører i en angivelig verdensomspennende sammensvergelse innen næringsliv, bankvesen, kunst, kultur og radikal politikk. I motsetning til den populære tyske spillefilmen Blod og gull (Jud Süss) som kom tidligere samme år og der jødehatet ikke var hovedpoenget i historien, skal der Ewige Jude ha fått skuffende lavt publikumsbesøk på kino.
«Den evige jøde» er i kristen folklore kallenavn på sagnfiguren Ahasverus, «den vandrende jøde» eller «Jerusalems skomaker», et symbol på jagede jøder og andre folkeferd som er dømt til å flakke hvileløst omkring til evig tid.
Handling tilpasset fra Wikipedia, lisensiert under CC BY-SA 4.0.